Trondheim på film er en serie filmer som er laget i Trondheim gjennom 1900-tallet som er kuratert og satt sammen i ett program av produsent Dag Hoel (Trondheimsreisen).

Trondheim på film er humørfylte tilbakeblikk. Hvordan tenkte vi om oss selv og verden i 1950 og i 1970? Hva var vi opptatt av, og hva mente egentlig bestemor om NATO og nedbygging av trikkelinjene? Serien inviterer til samtaler om byen, hvor vi kommer fra, og hvor vi skal. Hvordan vil vi at byen skal se ut om 50 år?

I dag arbeider vi med store planprosjekter i Trondheim. Hva skal være universitetets arealer i framtiden? Hvordan skal Elgeseter se ut om ti år? Skal vi bygge i Bymarka? Hvor klokt er det å bygge boliger på matjord som har vært foredlet siden Olav Tryggvason?

Trondhjemmere er opptatt av hvordan byen skal utvikle seg, hvor folk skal bo, i hvor mange etasjer, og hvor butikker og næringsliv skal virke. Forbedringer og tilrettelegginger av Trondheim by har til alle tider frambragt sterke ytringer. Byutvikling handler til sist om våre forutsetninger for å leve gode liv, og det angår alle.

DISSE FILMENE UTGJØR TRONDHEIM PÅ FILM DEL 2:

Adresseavisen (1967) (20 min.)
Adresseavisen er Norges eldste avis, og feiret sine første 200 år i 1967. I anledning jubileet ville den legendariske direktøren, Harald Torp, lage en film om avisa, en film som skulle gjøre rede for at det ikke kun er journalistisk teft som skal til for å drive en moderne avis. En forutsetning for lykkelig avisdrift er framtidsrettet teknologi!

 Dette er en actionfilm om journalistikk og avisdrift på 60-tallet. Hypermoderne hullkortmaskiner tar oss inn i en ny teknologisk tidsalder. Vi er lykkelig uvitende om den digitale revolusjonen som lurer ikke mange år fram i tid.

 Vinter i Bymarka (1952) (16 min.)
Trondheims kinosjef på 40- og 50-tallet, Lyder Selvig, produserte flere patriotiske filmer for å bidra til folkeopplysning om Trondheim og kvalitetene byen tilbyr sine borgere.

Et kjennetegn ved Trondheim er utfartsområdene nær byen. Disse områdene er ingen tilfeldig gave. Det er politisk forsvar av markagrensa, og et sterkt folkelig eierskap til friområdene, som har sikret gode rekreasjonsområder for Trondheims befolkning.

 Det folkelige eierskapet til Bymarka har lange tradisjoner, og har bidratt til velvære og trondhjemsk selvforståelse. Og kanskje også til olympiske medaljer.

 Trondheim i går, i dag, i morgen? (1977) (45 min.)
Midt på 70-tallet finansierte Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune et filmprosjekt som ble bestyrt av borgere som hadde sterke oppfatninger om byutvikling. Forventningen var en film om hvor fint vi har det i Trondheim, slik tradisjonen var med patosfylte hyllester av byen.

 Men på 70-tallet var selvskrytets tid over. En ung, selvbevisst generasjon av samfunnsengasjerte mennesker slo an en ny tone i samtalen om oss selv. Det var blitt mulig å være ufin mot myndighetene, en trengte bare litt mot. Og mot, det hadde Rolf Grankvist, Reidar Ryen og Jonas Gill Haanshuus.

 Filmen er en nådeløs irettesettelse av utbyggere og myndigheter. Den fremmer perspektiver i samtalen om byutvikling som er forbausende aktuelle i dag.